Stein, 24 - 29 juni

Kielkanalen i seg selv er grei å gå. Seil kan være oppe, men motoren må være i gang. Den er bred og fin, med plass til store skip. Hvilket det er mange av. Og så er det en del ferjer som krysser uavlatelig mellom sine ferjeleier og snur på få minutter. Vi tok oss tid til å stoppe i Rendsburg 24-25 juni, det er bare en tredjedel av veien mot vestsiden. Men en fin og rolig havn utenfor kanalen.

Neste stopp var Brunsbuttel ved utgangen til Nordsjøen. Selve stedet er koselig, selv om det ligger i et industripreget område og rett ved slusene. Med fint vær hadde vi det koselig den ettermiddagen og kvelden. Nattelydene er spesielle i småbåthavna. Digre lasteskip durer forbi 30-40 meter unna, og propell-lyden høres godt gjennom vannet.

Vi klarte oss bra denne gangen i slusene. Det er best å være på plass når de åpner, en seilbåt som lå på samme brygge i havna som oss la ut et par minutter for sent. Slusen ble stengt rett foran dem. Strekket ut forbi Cuxhaven og ut i dypt nok farvann er ganske langt. Så vi måtte legge ut mens det fremdeles var tidevann i mot. Det snudde til medstrøm ved Cuxhaven. På grunn av vindstille ble det motorkjøring nesten hele denne dagen også. Og etter en dag på sjøen gikk vi inn til den østligste av de tyske frisiske øyene med havn, Wangerooge.  (eksotiske navn på noen av disse øyene, som Spiekeroog, Schiermonnikoog). Ingen landsby ved havna her. En hyggelig tysker tilbød oss å ligge på hans båt siden det var fullt på den siden som egnet seg for oss.

Wangerooge var vel ikke den mest spennende øya, så neste dag bar det videre. Lite vind nå også, så det ble både seiling og motor. Vinden tok seg opp da vi nærmet oss Nordeney, og kapteinen ville gjerne seile det siste stykket, selv om det betød kryssing. Det var lavvann, og vi krysset i den dype renna i innløpet. Det gikk fint innover, og så var det bare å ta ut de siste meterne for å unngå flere vendinger. Linja for 5 meter dybde på lavvann kom opp på plotteren, og det var på tide å vende. Dunk!!!  Nei, det var for sent å vende! Stoppet i sanda var heldigvis relativt mildt. Ikke den brutale ristingen i riggen som kjennetegner kontakt med hardt underlag. Vi klarte fort å bakke oss løs, og det var ingen tegn til skader. Men fryktelig pinlig. Kapteinen har prediket ofte at sanden flytter seg i dette området. Kartet er fort utdatert…

Og så er det noen som tror at seiling er kjedelig?

Etterpå var det godt å slappe av litt på Nordeney. Et koselig bysentrum som er lunt og trivelig på en ellers vindfull øy. Vi traff også mannskapet på den norske museumsseileren Colin Archer som var på vei til Harlingen. En liten omvisning viste to ganske diametralt motsatte konsepter mht vår egen båt. Men begge er trivelige J.

Vi reiste grytidlig 29.juni fra Nordeney for å få med oss litt medstrøm ut.

Wangerooge

God Norderney isbar

Vindfullt på utsiden av Norderney

Tor Erling på vei til Tall Ships Race i Harlingen

Ja, så skulle vi i dag gjennom slusa. Den normale, gamle slusa som seilbåter vanligvis tar, var ødelagt, så vi måtte i den store.

I venteområdet utenfor traff vi på en norsk 44 fots Bavaria, Catara. De hadde kommet gjennom kvelden før, men hadde ikke kontanter å betale med. Så de slapp ut, overnattet i havna like ved, og skulle nå også inn i slusa igjen bare for å betale i slusekiosken. Så de spurte oss om vi kunne gjøre det for dem, så kunne de bare reise nordover med en gang. Det var greit for oss, de sa det kostet 75€, og vi fikk 80€ oversendt på båtshaka siden ingen av oss hadde vekslepenger. Da vi skulle betale i slusekiosken, ble det en overraskelse......slusevakta skulle bare ha 35€ for en 44 fots seilbåt. Så da var det ikke så mye å gjøre med egentlig, vi var påspandert dagens restaurantmiddag.

I selve slusa tok det forøvrig litt tid før vi fikk komme inn. Den var kjempestor, så når sluseporten stengte bak oss, merket vi ikke at vannet beveget seg. Den typiske slusa vi har sett på film, er Telemarkskanalen, hvor det spruter inn vann. Så dette tar lang tid tenkte vi.
Sultne var vi også, så vi kunne jo spise litt mat, mens slusa fylte seg. Vi begynte å lage, og holdt øye med sluseveggen gjennom vinduet. Ingen tegn til at vi ble løftet en eneste centimeter. Bare å slappe av og ikke stresse her, ja. Så kikket Tove Irene tilfeldigvis ut og fremover. Der hadde sluseutgangen allerede åpnet seg. Det ble dårlig med lunsj, bare å starte opp og kaste fortøyningene i full fart.

Dette har vi ledd godt av etterpå. Vi merket ikke at slusa fylte seg i det hele tatt.

Nå er vi i Rendsburg, det er bare ca en tredjedel gjennom kanalen.

Stein:

Etter et besøk i båtutstyrsbutikken, ble det avgang fra Sønderborg syd i Danmark på formiddagen 22.juni. Varselet var fremdeles på frisk nordvestlig vind, og det stemte. Men det passet bra, vinden inn aktenfor tvers. Vi brukte kun kun forseil pga revproblem, men gled fint og behagelig av gårde med ca 7 knop.

Litt mere bølger ble det utover ettermiddagen, men det gikk radig ned til Kiel. Kiel er et sted for seilere, og på en søndag ettermiddag i juni braste vi selvfølgelig inn i et par regattafelt. Med litt ekstra manøvrering gikk det bra. Morsomt å seile inn fjorden til Kiel, masse båter av ymse størrelser, både for motor og seil.  Hvordan kunne vi vite at det er Kieler Woche, en av verdens største seilregatta-uker og massevis av båter i hele fjorden….?

Vi gikk inn til Stickenhorn Marina for å se etter plass der, men det var skikkelig fullt. Bare å tusle seg ut igjen. Men vi visste om et sted like ved. Vi gikk inn til British Kiel Yacht Club. Og hadde flaks, det er ofte de har fullt av egne båter, men de var ute et par dager. Havna ligger lunt og fint for vestlige vinder. Noen ankret utenfor, så det er også en mulighet.

Yachtklubben har en gammel militær tradisjon. Vakthavende var riktignok i sivil. Men en stund etter at vi hadde sjekket inn, kom han ned til båten. «Would you like to have the bar open tonight, SIR?» lød det på umiskjennelig Oxford-engelsk. Søndag kveld og noen få båter i havna…vi takket høflig og fortalte at vi hadde basert oss på egen forpleining . Litt senere fikk vi se det norske flagget vaie fra gjestebåtsmasta. Litt stil har de jo enda, britene!  

Revepunktene ble modifisert dagen etter, og så ble det en bytur på ettermiddagen. På selveste St. Hans aften.

I morgen går vi inn i Kielkanalen via slusene ved Holtenau. Den er 58 nautiske mil (107 km) lang. Så for egen komfort så planlegger vi et stopp inne i Kanalen ved Rendsburg.

British Kiel Yacht Club

De siste dagers rute:

Tove:
Ellers er vi ankommet Fredericia (ved innløpet til Lillebelt på Jyllandsiden). Vi seilte i dag fra Korshavn, som er en naturhavn på nordøstsiden av Fyn.
Ventes en del vind i morgen, så det blir kanskje heller litt tid til å se i butikkene i byen. Vi ligger i den gamle havna, som ligger helt inne i byen.
 

Stein:

Hva er det med oss og båtmotorer tro....

Etter en frisk seilas mot Hundested, ruller vi inn forseilet utenfor havna og vender opp i vinden. Ser at ferja går inn i havna bak oss.

Begge motorer starter med en gang, og godt er det, for de behøves med god kraft i den friske vinden. Deretter får vi etterhvert ned storseilet og setter kurs for det trange innløpet til Hundested Havn. Det er jo en selvfølge og helt forventet at ferja kommer ut igjen akkurat i det vi skal gå inn, så vi svinger bort langs moloen.

Vi har latt oss drive sakte med vinden unna innløpet, så farten er lav. Gir på for å dreie tilbake. Så lyder det et piiiip. Slik som når en motor stopper. Er det mulig? Ja, høyre motor viser null i turtall. Startforsøk mislykket. Må bare vente til vinden dreier båten i riktig retning, slik at vi kan bruke venstre motor til å få opp styrefart.

Det går greit. Litt høy puls. Høyre motor starter igjen når vi atter prøver. Og gir skyvkraft. Men vi undres veldig på hva som skjedde.

Vi går inn i havna. Der inne oppdager Tove Irene at det ene spinnakerskjøtet sleper etter båten. Når vi får det opp, ser vi at det er fliset opp i enden, og revet av. Har nok vært inne i en propell, ja. 

Må vel begynne å se mer i bakspeilet....  

Tove:

Vi kom til Hundested, nordsiden av Sjælland i går, 14. juni.

Det var 55 nautiske mil fra Halmstad på drøye 7 timer. Vi har aldri seilt så fort, så lenge før.

Speeden var lenge på  8,5 knop, og så 10 tallet ganske ofte. Det er fort til å være vår katamaran.

Vi hadde nw vind på 10 - 12 m/s.

I går var vi også så heldig å treffe et nederlandsk par, som kunne fortelle oss litt om de Frisiske, Nederlandske øyer. Og gi oss noen tips. De var på vei mot Lofoten. Bort fra varmen, som de ikke var så glad i.

Ellers har vi bare slappet av og kost oss i dag. Vi må si at vi har vært utrolig heldig med været. Hadde bare regn i Strømstad, ellers bare sol. 

Drar vel videre imorgen mot Bogense og Lillebælt. Får se hvor langt vi kommer. Det er det vinden som avgjør.

Vi ligger i Varberg nå. Kom inn i går etter 14 timer seiling fra Hyppeln. Ikke egentlig så langt, men med 2 m/s vind, gikk det ikke så fort. Før på slutten da det blåste opp. Vi tok frem langseilermodusen. Solte oss, slappet av, spiste, badet og prosjektjobbet på båten. 

Nå Ligger vi her med 13 m/s vind i havna. Som før nevnt vil vi ha tilgang til bredbånds internett bare av og til. Så det er deilig å få tak i en router å få administrert det man trenger. Skremmende hvor avhengig man er av nettet. Håper å kunne greie oss med mindre nett på sikt.

Kanskje vi drar videre mot Falkenberg eller Halmstad i morgen.

Og for de som liker litt fisking, har vi tatt opp dette:

(For den eldre garde som ikke er så vant med slikt, klikk på linjen under:)

Fiskelykke

For de som liker litt skjærgårdsidyll, har vi tatt opp dette da vi passerte Gullholmen sør for Lysekil.

https://dl.dropboxusercontent.com/u/104613490/Gullholmen%209%20juni.mp4

8.juni:
 Stein innvier vår nye grill. Kotelettene smakte godt, så det virker som om det var en god investering.

Tove: 7. juni: Vi hadde god seilvind ned til Bovallstrand. Og la oss rett utenfor havna på anker. For vi ville heller spise på restaurant for pengene, i stedet for å betale havneavgift. God mat var det, og veldig koselig sted i godværet. Men da vi sjekket prisen på havneavgiften, måtte vi le litt. I juni kostet det bare 110 kr. Vi er vant med at de gjerne vil ha 240 kr. Men er vi langturseilere, må vi regne med ankring stort sett.

Stein: Nytt startbatteri. Vi la ut i høytrykk og strålende vær. Deilig å slappe av ordentlig og roe ned. Seilvinden var elendig, en sekundmeter eller to, men det gjorde ikke noe. Vi lå i vindstilla utenfor Hvaler 2.juni og duppet og nøt tilværelsen. Andre båter tøffet forbi for motor, og undret vel på om det var noe i veien.----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Etterhvert fikk vi litt vind. Men siden det snart var kveld, fant vi ut at nærmeste passende sted for ankring og overnatting ble Vadsundet ved Skjæløy. Vi seilte inn i bukta, men Vadsundet så trangt ut. Vi ville se om det gikk bra å ankre likevel. Rullet inn forseilet, svingte opp mot vinden og startet motorene. Eller, prøvde å starte motorene. Det lød bare en litt rar, fjern rumling fra motorrommene. Ingen av motorene startet. Det ble hektisk aktivitet og litt armer og bein siden vi ganske snart befant oss i trangt farvann uten skikkelig styrefart og uten motorer. Motorene ville bare ikke starte, så vi fikk omsider snudd og fanget litt vind i storseilet. Når så forseilet kom ut, seilte vi ut mot åpen sjø igjen. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Der ute fant vi ut at spenningen på startbatteriet var altfor lav. Ikke mulig å få start med det batteriet. Men vi har jo et sett forbruksbatterier også. De er separert fra startbatteriet og startmotorene. Så da ble det å finne frem elektriske diagrammer og startkabler.-------------------------------------------------------------------------------- -------------------------------------- Det slo noen hissige gnister i det forbruksbatteriene ble koblet til starterkretsen, men start fikk vi med en gang vi prøvde. Når vi så kom inn mot Skjæløy neste gang, hadde vi begge motorene gående…. Startbatteriet var 14 år gammelt. Jeg er av den formening at startbatterier har et altfor godt liv. De jobber nesten aldri, blir tatt godt vare på og får høy prioritet med hensyn til ladestrømfordeling. I fjor ble det elektriske anlegget modifisert i favør forbruksbatteriene som jo er de som fortjener lading. Men startbatteriet har nok fått for lite strøm de siste ukene. Vi mistenker at vi glemte å slå av motorstrømmen under seiling også. Og siden startbatteriet hadde en dårlig celle i tillegg, så har vi nå et spiller nytt kjøpt i Strømstad. Vi får prøve å passe litt på det .

Stein: Da er vi faktisk avgårde. Litt uvirkelig føles det, selv om vi har planlagt for dette i 7-8 måneder nå. Det vil jo alltid være noen “motkrefter”, og Murphys Lov gjelder fremdeles. Jeg har lest flere båtmagasiner som sier om langtur at det er ”bare å dra, ikke nøl eller tenk for mye”. For vår del er vel det veldig lett sagt, mye vanskeligere gjort. Uten mye forberedelser blir det nok desto flere overraskelser og mere jobb og stress underveis. Når det gjelder båt og langtur så er hvert lille felt en vitenskap for seg, og det er en mengde slike felter man må dekke. Ingen vits i å prøve å ramse opp, den som vil reise finner tidsnok ut om det. Ellers er jo denne bloggen tenkt å dekke litt informasjon til venner og familie med svært ulikt forhold til seiling og båt. Da sier det seg selv at alt ikke er like interessant for alle, og at visse områder og beskrivelser heller ikke er lettforståelig for enhver. Skulle noen ha interesse av det, så er det mulighet til å kommentere eler spørre på bloggen. Vi regner ikke med at vi kommer til å være svært aktive her, både pga begrenset tilgang til internett og at vi faktisk regner med å ha mye å henge fingrene og tankene i en stor del av tiden.------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Vi har som vanlig ligget i Leangbukta hos Leangbukta Båtforening om vinteren. En fin vinterhavn med bobleanlegg som ligger ganske beskyttet. De har de par siste årene ønsket at vintergjestene forlater havna snarest etter 15.april. For oss som har hatt mye å gjøre passet det ikke så godt i år, men et midlertidig sted frem til planlagt avreise måtte vi jo uansett finne. Vi fryktet at midlertidig havn i Oslo-området ville bli vanskelig å finne, og det var riktig. Tove Irene startet med å ringe rundt til Oslos småbåthavner, og det var ikke positive svar å få. Det begynte å se ut som om vi måtte søke langt nedover Oslofjorden. Men så, da hun ringte Oksval Båthavn på Nesodden, så kunne en hyggelig og positiv Thomas Monsen gi oss gladmelding! Vi kunne godt leie oss in der en måneds tid. Det var godt å få den saken ordnet. Takk til Thomas som sparte oss for noen ekstra grå hår. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Men før vi flyttet til Oksval måtte vi sørge for bunnstoffing og vedlikehold av seildrevene. Vi hadde avtale med Vallø Motor på Jarlsø ved Tønsberg rett etter påske. Seilte nedover i bedagelig tempo og deilig vær, med et par stopp underveis. Det ble ganske hektisk på Vallø, i siden det ble tatt avgjørelse om å skifte belger på begge seildrev i tillegg til bunnstoffingen. Vi visste på forhånd at Vallø Motor ikke hadde kapasitet de dagene, så det ble å ta saken i egne hender. Heldigvis var Terje Jensen med mannskap svært hjelpsomme med ekspertise og verktøy til tross for travle dager, så det lot seg gjøre. Tove Irene vasket båt i tillegg, så vi var ganske slitne da vi dro nordover igjen tre dager senere.----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Oksval Båthavn er en koselig havn med mange hyggelige og pratsomme mennesker. Vi hadde mye å gjøre når vi var der, men man kommer i en slags langturmodus når man tar seg tid til ustresset båtprat. Fint vær har de også...--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Ellers ble mai stort sett tilbragt hjemme med kontinuerlig aktivitet for å bli ferdig til å dra ca 01.juni. For Tove Irene ble det mange timer ved symaskinen. Ambisjonene var ikke små, det skulle jo sys ny bimini, lazybag, trekk til gummijolla og mere. Med en symaskin som egentlig mest var egnet til lommetørklær og duker, så ble det en tøff jobb. For både symaskina og henne. Men alt ble ferdig, etter mang en 12-timers økt. Det hører med til historien at symaskina tok fullstendig kvelden da det var igjen 1 meter med søm på siste prosjekt . Så da var det bare å ta affære, og halvannen time senere var en ny i hus.---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Med innlagt spurt så klarte vi å bli ferdige en dag før planen. Vi tok diverse farvel siste uka, og mangeårig nabo og venn Bjarne Hagen kjørte oss til Oksval kvelden før avreise. Nå har vi vært ute noen dager og nytt det strålende været og følelsen av å være så smått på vei. Helt ferdig med forberedelsene ble vi selvfølgelig ikke. Ingen blir vel det. Så vi har en “backlog” på prosjekter som må tas på veien. Ikke helt som planlagt kanskje, for når jeg har lest om andre som ikke har fått gjort alt før avreise, så har jeg vel egentlig tenkt at man kan jo bare begynne tidlig nok. I så fall blir det veldig tidlig skjønner jeg nå.------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------